storkur m (flertal storkar)
Bøjning | Ental | Flertal | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
Nominativ | storkur | storkurin | storkar | storkarnir |
Akkusativ | stork | storkin | storkar | storkarnar |
Dativ | storki | storkinum | storkum | storkunum |
Genitiv | storks | storksins | storka | storkanna |
Fra oldnordisk storkr.
storkuri Føroysk orðabók
storkur m (flertal storkar)
Bøjning | Ental | Flertal | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
Nominativ | storkur | storkurinn | storkar | storkarnir |
Akkusativ | stork | storkinn | storka | storkana |
Dativ | storki | storkinum / storknum | storkum | storkunum |
Genitiv | storks | storksins | storka | storkanna |
Fra oldnordisk storkr.