кельт • (kelt)
singular | plural | |
---|---|---|
nominative | кельт (kelt) | кельттер (keltter) |
genitive | кельттің (kelttıñ) | кельттердің (keltterdıñ) |
dative | кельтке (keltke) | кельттерге (keltterge) |
accusative | кельтті (kelttı) | кельттерді (keltterdı) |
locative | кельтте (keltte) | кельттерде (keltterde) |
ablative | кельттен (keltten) | кельттерден (keltterden) |
instrumental | кельтпен (keltpen) | кельттермен (kelttermen) |