Vi hører ofte: Mitt sinn sier en ting, hjertet mitt en annen, hva skal jeg lytte til? Selvfølgelig ville det vært bra om vi fulgte hjertets kall, men som oftest er det vanskeligst å fastslå nøyaktig hva som er hjertets stemme og hvem som er fornuftens stemme. Egoets favoritttaktikk er å skjule egoistiske ønsker som dype sjeleønsker med mental resonnement. Du trenger øvelse og erfaring for å høre forskjellen mellom de to lydene. Du må forbedre hørselen med regelmessig trening. Selv om øvelsen tar tid og du noen ganger forvirrer de to stemmene, er det greit å gi etter for egoets ønsker. Dette har også en rolle i livet ditt. Selv om du følger egoets ønsker, havner du i livssituasjoner som gir deg nyttige erfaringer med tanke på utviklingen av ditt vesen. Ikke alltid hyggelige, og noen ganger til og med ganske skuffende opplevelser. Men de som lever i illusjoner vil før eller siden desillusjonere seg selv slik at de endelig kan leve i sannheten. Inntil vi har utviklet den mystiske følelsen av å lytte til sjelens ønsker, er det bedre å følge våre egne ønsker, selv om de er egoets ønsker, enn å etterligne andre eller gjøre det andre mener vi burde gjøre. En slik holdning føder bare opplevelser som er til svært liten nytte for oss. Det er stort sett bare bortkastet tid. Dette betyr selvsagt ikke at andres mening nødvendigvis er annerledes enn det vi føler. Kanskje de gode rådene vi får fra noen er i tråd med våre dypeste ønsker på sjelnivå. Det er bare det at vi må sjekke dette ved hjelp av inngående selvransakelse. Så den beste løsningen er å grundig lære metoden for introspeksjon, kunsten å se inn i mysteriene til vår egen sjel. For bare gjennom sjelebevissthet kan vi avsløre våre dypeste, mest oppriktige ønsker, som alltid er i perfekt harmoni med den guddommelige vilje. Og hvis vi følger dem, kan vi ikke gå galt.