bløter
From Old Norse blautr, from Proto-Germanic *blautaz.
blø̄ter
singular | masculine | feminine | neuter |
---|---|---|---|
nominative | blø̄ter | blø̄t | blø̄t |
accusative | blø̄tan | blø̄ta | blø̄t |
dative | blø̄tum blø̄tom |
blø̄tri blø̄tre |
blø̄tu blø̄to |
genitive | blø̄ts | blø̄trar | blø̄ts |
plural | masculine | feminine | neuter |
nominative | blø̄tir blø̄ter |
blø̄tar | blø̄t |
accusative | blø̄ta | blø̄tar | blø̄t |
dative | blø̄tum blø̄tom |
blø̄tum blø̄tom |
blø̄tum blø̄tom |
genitive | blø̄tra blø̄ta |
blø̄tra blø̄ta |
blø̄tra blø̄ta |
singular | masculine | feminine | neuter |
---|---|---|---|
nominative | blø̄ti blø̄te |
blø̄ta | blø̄ta |
accusative | blø̄ta | blø̄tu blø̄to |
blø̄ta |
dative | blø̄ta | blø̄tu blø̄to |
blø̄ta |
genitive | blø̄ta | blø̄tu blø̄to |
blø̄ta |
plural | masculine | feminine | neuter |
nominative | blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |
accusative | blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |
dative | blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |
genitive | blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |
blø̄tu blø̄to |