dødning

død (“death”) +‎ -ning

dødning c (singular definite dødningen, plural indefinite dødninge)

1. dead person
   • 2014, Michael Kamp, Hospitalet, Tellerup A/S, →ISBN:

     Et skingert skrig ekkoede ud over de tavse dødninge, og Jonas' blik vendte tilbage til skibet.

     A shrill scream echoed out over the silent dead people, and Jonas' gaze returned to the ship.

   • 2015, William Heinesen, De fortabte spillemænd, Gyldendal A/S, →ISBN:

     Nogle af dem spiller paa violiner, hvide og gulnede benvioliner, der frembringer tudende molltoner, nedadgaaende harmoniske mollskalaer. Der er hele orkestre af musicerende dødninge.

     Some of them are playing violins, white and yellowed bone violins that produce wailing minors, descending harmonic minor scales. There are entire orchestras of music-playing dead people.

   • 2016, translated by Bent Haller, the Odyssey, Lindhardt og Ringhof, →ISBN:

     Og nu kom der flere dødninge til. De fleste var ukendte for mig, men der var også mange jeg kendte eller havde hørt om. Det var dødninge af kongelig byrd, sendt af Persefone.

     And presently, more dead people came. Most were unknown to me, but there were also many that I knew or had heard of. They were dead people of royal descent, sent by Persephone.

   • 2004, Dansk i Syvende. Grundbog, Gyldendal Uddannelse, →ISBN, page 169:

     Knud stod først stille som en stenstøtte, men da dødningen strakte sine grønne arme frem mod ham, styrtede han ind i huset og slog døren i.

     Knud initially stood as still as a pillar of stone, but when the dead person stretched out his green arms towards him, he hastily went into the house and slammed the door shut.

   • 1956, Studier fra sprog- og oldtidsforskning:

     Manden gaar at lukke op, og der staar Dødningen og siger, at nu kom han efter Aftale.

     The man goes to open, and there, the dead person stands, saying that this time he had an appointment.