From enkel (“single”) + steen (“stone”) + -s.
enkelsteens (comparative enkelsteenser, superlative meest enkelsteens or enkelsteenst)
Inflection of enkelsteens | ||||
---|---|---|---|---|
uninflected | enkelsteens | |||
inflected | enkelsteense | |||
comparative | enkelsteenser | |||
positive | comparative | superlative | ||
predicative/adverbial | enkelsteens | enkelsteenser | het enkelsteenst het enkelsteenste | |
indefinite | m./f. sing. | enkelsteense | enkelsteensere | enkelsteenste |
n. sing. | enkelsteens | enkelsteenser | enkelsteenste | |
plural | enkelsteense | enkelsteensere | enkelsteenste | |
definite | enkelsteense | enkelsteensere | enkelsteenste | |
partitive | enkelsteens | enkelsteensers | — |