fostur (“embryo”) + tøka (“take”)
fosturtøka f (genitive singular fosturtøku, plural fosturtøkur)
Declension of fosturtøka | ||||
---|---|---|---|---|
f1 | singular | plural | ||
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | fosturtøka | fosturtøkan | fosturtøkur | fosturtøkurnar |
accusative | fosturtøku | fosturtøkuna | fosturtøkur | fosturtøkurnar |
dative | fosturtøku | fosturtøkuni | fosturtøkum | fosturtøkunum |
genitive | fosturtøku | fosturtøkunnar | fosturtøka | fosturtøkanna |