From høvd (“head”) + -s- + vegur (“way, road”).
høvuðsvegur m (genitive singular høvuðsvegar, plural høvuðsvegir)
m13 | singular | plural | ||
---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | høvuðsvegur | høvuðsvegurin | høvuðsvegir | høvuðsvegirnir |
accusative | høvuðsveg | høvuðsvegin | høvuðsvegir | høvuðsvegirnar |
dative | høvuðsveg, høvuðsvegi | høvuðsvegnum, høvuðsveginum | høvuðsvegum | høvuðsvegunum |
genitive | høvuðsvegar | høvuðsvegarins | høvuðsvega | høvuðsveganna |