inklokken
Conjugation of inklokken (weak, separable) | ||||
---|---|---|---|---|
infinitive | inklokken | |||
past singular | klokte in | |||
past participle | ingeklokt | |||
infinitive | inklokken | |||
gerund | inklokken n | |||
main clause | subordinate clause | |||
present tense | past tense | present tense | past tense | |
1st person singular | klok in | klokte in | inklok | inklokte |
2nd person sing. (jij) | klokt in, klok in2 | klokte in | inklokt | inklokte |
2nd person sing. (u) | klokt in | klokte in | inklokt | inklokte |
2nd person sing. (gij) | klokt in | klokte in | inklokt | inklokte |
3rd person singular | klokt in | klokte in | inklokt | inklokte |
plural | klokken in | klokten in | inklokken | inklokten |
subjunctive sing.1 | klokke in | klokte in | inklokke | inklokte |
subjunctive plur.1 | klokken in | klokten in | inklokken | inklokten |
imperative sing. | klok in | |||
imperative plur.1 | klokt in | |||
participles | inklokkend | ingeklokt | ||
1) Archaic. 2) In case of inversion. |