From Old Norse kvern, from Proto-Germanic *kwernō.
kværn f
masculine | singular | plural | ||
---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | kværn | kværnin | kværnar | kværnarnar, kværnanar |
accusative | kværn | kværnina | kværnar | kværnarnar, kværnanar |
dative | kværn, kværno | kværninni, kværninne | kværnum, kværnom | kværnumin, kværnomen |
genitive | kværnar | kværnarinnar | kværna | kværnanna |