påstå (imperative påstå, infinitive at påstå, present tense påstår, past tense påstod, perfect tense har påstået)
påstå (present påstår, preterite påstod, supine påstått, imperative påstå)
It is not unusual for this word to indicate distrust with the statement or even outright disbelief.
Active | Passive | |||
---|---|---|---|---|
Infinitive | påstå | påstås | ||
Supine | påstått | påståtts | ||
Imperative | påstå | — | ||
Imper. plural1 | påstån | — | ||
Present | Past | Present | Past | |
Indicative | påstår | påstod | påstås | påstods |
Ind. plural1 | påstå | påstodo | påstås | påstodos |
Subjunctive2 | påstå | påstode | påstås | påstodes |
Participles | ||||
Present participle | påstående | |||
Past participle | påstådd | |||
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs. |