From Old Norse søkkva, from Proto-Germanic *sankwijaną.
søkkja (third person singular past indicative søkti, third person plural past indicative søkt, supine søkt)
Conjugation of søkkja (group v-13) | ||
---|---|---|
infinitive | søkkja | |
supine | søkt | |
participle (a5)1 | søkkjandi | søktur |
present | past | |
first singular | søkki | søkti |
second singular | søkkir | søkti |
third singular | søkkir | søkti |
plural | søkkja | søktu |
imperative | ||
singular | søkk! | |
plural | søkkið! | |
1Only the past participle being declined. |
søkkja (present tense søkker, past tense søkkte, past participle søkkt, present participle søkkande, imperative søkk)