From the verb stafsetja (“to spell”).
stafsetning f (genitive singular stafsetningar, nominative plural stafsetningar)
singular | plural | |||
---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | stafsetning | stafsetningin | stafsetningar | stafsetningarnar |
accusative | stafsetningu | stafsetninguna | stafsetningar | stafsetningarnar |
dative | stafsetningu | stafsetningunni | stafsetningum | stafsetningunum |
genitive | stafsetningar | stafsetningarinnar | stafsetninga | stafsetninganna |