From Middle Dutch stricken. Equivalent to strik + -en.
strikken
Conjugation of strikken (weak) | ||||
---|---|---|---|---|
infinitive | strikken | |||
past singular | strikte | |||
past participle | gestrikt | |||
infinitive | strikken | |||
gerund | strikken n | |||
present tense | past tense | |||
1st person singular | strik | strikte | ||
2nd person sing. (jij) | strikt, strik2 | strikte | ||
2nd person sing. (u) | strikt | strikte | ||
2nd person sing. (gij) | strikt | strikte | ||
3rd person singular | strikt | strikte | ||
plural | strikken | strikten | ||
subjunctive sing.1 | strikke | strikte | ||
subjunctive plur.1 | strikken | strikten | ||
imperative sing. | strik | |||
imperative plur.1 | strikt | |||
participles | strikkend | gestrikt | ||
1) Archaic. 2) In case of inversion. |
See the etymology of the corresponding lemma form.
strikken
strikken m
strikken m