styrka
styrka (present tense styrker, past tense styrkte, past participle styrkt, passive infinitive styrkast, present participle styrkande, imperative styrk)
From Old Swedish styrkia, from Old Norse styrkja, from styrkr (“strong”).
Audio: | (file) |
styrka c
styrka (present styrker, preterite styrkte, supine styrkt, imperative styrk)
Active | Passive | |||
---|---|---|---|---|
Infinitive | styrka | styrkas | ||
Supine | styrkt | styrkts | ||
Imperative | styrk | — | ||
Imper. plural1 | styrken | — | ||
Present | Past | Present | Past | |
Indicative | styrker | styrkte | styrks, styrkes | styrktes |
Ind. plural1 | styrka | styrkte | styrkas | styrktes |
Subjunctive2 | styrke | styrkte | styrkes | styrktes |
Participles | ||||
Present participle | styrkande | |||
Past participle | styrkt | |||
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs. |