vanskaplingur m (genitive singular vanskaplings, nominative plural vanskaplingar)
singular | plural | |||
---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | vanskaplingur | vanskaplingurinn | vanskaplingar | vanskaplingarnir |
accusative | vanskapling | vanskaplinginn | vanskaplinga | vanskaplingana |
dative | vanskaplingi | vanskaplingnum | vanskaplingum | vanskaplingunum |
genitive | vanskaplings | vanskaplingsins | vanskaplinga | vanskaplinganna |