vedin
< vetää (“to drag, draw, haul”) + -in
vedin
Inflection of vedin (Kotus type 33*F/kytkin, t-d gradation) | ||||
---|---|---|---|---|
nominative | vedin | vetimet | ||
genitive | vetimen | vetimien vedinten | ||
partitive | vedintä | vetimiä | ||
illative | vetimeen | vetimiin | ||
singular | plural | |||
nominative | vedin | vetimet | ||
accusative | nom. | vedin | vetimet | |
gen. | vetimen | |||
genitive | vetimen | vetimien vedinten | ||
partitive | vedintä | vetimiä | ||
inessive | vetimessä | vetimissä | ||
elative | vetimestä | vetimistä | ||
illative | vetimeen | vetimiin | ||
adessive | vetimellä | vetimillä | ||
ablative | vetimeltä | vetimiltä | ||
allative | vetimelle | vetimille | ||
essive | vetimenä | vetiminä | ||
translative | vetimeksi | vetimiksi | ||
abessive | vetimettä | vetimittä | ||
instructive | — | vetimin | ||
comitative | See the possessive forms below. |
vedin