First attested in the late 19th century. Originally in the phrase sich den Magen verkorksen (“to upset one’s stomach”), from dialectal gorksen, gurgsen (“to make a gargling sound”). Related with gurgeln (“to gargle”). The form with k apparently by folk-etymological adaptation to Kork (“cork”), perhaps associated with how cork may ruin wine.
verkorksen (weak, third-person singular present verkorkst, past tense verkorkste, past participle verkorkst, auxiliary haben)
infinitive | verkorksen | ||||
---|---|---|---|---|---|
present participle | verkorksend | ||||
past participle | verkorkst | ||||
auxiliary | haben | ||||
indicative | subjunctive | ||||
singular | plural | singular | plural | ||
present | ich verkorkse | wir verkorksen | i | ich verkorkse | wir verkorksen |
du verkorkst | ihr verkorkst | du verkorksest | ihr verkorkset | ||
er verkorkst | sie verkorksen | er verkorkse | sie verkorksen | ||
preterite | ich verkorkste | wir verkorksten | ii | ich verkorkste1 | wir verkorksten1 |
du verkorkstest | ihr verkorkstet | du verkorkstest1 | ihr verkorkstet1 | ||
er verkorkste | sie verkorksten | er verkorkste1 | sie verkorksten1 | ||
imperative | verkorks (du) verkorkse (du) |
verkorkst (ihr) |
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.