From vindur (“wind”) + mylla (“mill”).
vindmylla f (genitive singular vindmyllu, nominative plural vindmyllur)
singular | plural | |||
---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | vindmylla | vindmyllan | vindmyllur | vindmyllurnar |
accusative | vindmyllu | vindmylluna | vindmyllur | vindmyllurnar |
dative | vindmyllu | vindmyllunni | vindmyllum | vindmyllunum |
genitive | vindmyllu | vindmyllunnar | vindmylla, vindmyllna | vindmyllanna, vindmyllnanna |