From öryggi (“safety”) + belti (“belt”).
öryggisbelti n (genitive singular öryggisbeltis, nominative plural öryggisbelti)
singular | plural | |||
---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | |
nominative | öryggisbelti | öryggisbeltið | öryggisbelti | öryggisbeltin |
accusative | öryggisbelti | öryggisbeltið | öryggisbelti | öryggisbeltin |
dative | öryggisbelti | öryggisbeltinu | öryggisbeltum | öryggisbeltunum |
genitive | öryggisbeltis | öryggisbeltisins | öryggisbelta | öryggisbeltanna |