Conjugaison du verbe diktet (infinif : diktet).
Indicatif | Conditionnel | Potentiel | Impératif | ||
---|---|---|---|---|---|
Présent | Prétérit | Présent | Présent | Présent | |
je | dikten | diktejin | diktešin | diktežan | diktejehkon |
tu | diktet | diktejit | diktešit | diktežat | dikte |
il/elle | dikte | diktii | diktešii | dikteža | diktejehkos |
nous deux | diktejetne | diktiime | diktešeimme | diktežetne | diktejeahkku |
vous deux | diktebeahtti | diktiide | diktešeidde | diktežeahppi | diktejeahkki |
ils/elles deux | dikteba | diktiiga | diktešeigga | diktežeaba | diktejehkoska |
nous | diktet | diktiimet | diktešeimmet | diktežat | diktejehkot diktejeahkkot |
vous | diktebehtet | diktiidet | diktešeiddet | diktežehpet | diktejehket |
ils/elles | diktejit | dikteje diktejedje |
diktešedje | diktežit | diktejehkoset |
thème négatif | dikte | dikten | dikteše | dikteš | dikte |
Participe passé | dikten | ||||
Abessif | diktekeahttá | ||||
Gérondif | diktedettiin | ||||
Nom d’action | dikten |