Spørsmål: Hvorfor står det norsk og substantiv øverst på sidene?

Svar: Språk og ordklasse utgjør de to ytterste nivåene i strukturen og dermed de to øverste overskriftene på hver side.

Spørsmål: Hvorfor kan jeg ikke sette utenlandske ord eller spesielle ordklasser på egne sider?

Svar: Vi bruker ikke spesifikasjoner i artikkelnavnene. Et artikkelnavn er et ord, altså en artikkel per ord.

Spørsmål: Hvorfor er det så mange ord på esperanto her?

Svar: Hver nasjonal wiktionary tar mål av seg til å dekke alle språk.

Spørsmål: Hvorfor er det sånn?! Hvorfor er det så mange overskrifter? Dette ligner jo ikke på en ordbok!

Svar: Sånn er det fordi: A) det er sånn. Det har vært sånn så lenge at det vil innebære et enormt arbeid å forandre det og før du blir ferdig så ville noen sette i gang å sette det tilbake. Det er sånn på de andre wiktionaryene også, med små variasjoner.

B) Vi ønsker å dokumentere alle språk på norsk. Hvis du har behov for å slå opp et portugisisk ord så kan du ikke nødvendigvis portugisisk fra før og da er det greit å lese forklaringen på norsk.

C) Vi legger ikke disambiguering (språkskille) i artikkelnavn fordi vi ønsker å skrive et ord i søkefeltet og så komme rett til det ordet. Dessuten er homonymer i ulike språk ofte i slekt og det er greit å ha dem samla på et sted. Som sagt: sånn er det i alle wiktionaryene.

D) Kjernebegrepet i ordboka er ord, ikke begrep. Ordboka er derfor indeksert etter ord, ikke etter ordets innhold. Et ord i denne konteksten er en streng av bokstaver. Et ord kan ha mange betydninger og ulike funksjoner og ulik uttale og brukes på flere språk. Vi kan ikke legge alt dette inn i artikkelnavnet.

E) Siden vi ikke legger språkspesifisering inn i artikkelnavnet så _MÅ_ det være en overskrift i artikkelen. Det er da meningsfullt at det er den øverste overskriften.

Spørsmål: Hva betyr bokstavene m, n og f?

Svar: De står for ordets grammatiske kjønn. Ord på norsk har nemlig tre (to i riksmål) kjønn, og vi bruker latinske betegnelser for å markere dette (fargen har ikke noe å si, altså). På latin heter hunkjønn femininum, hankjønn maskulinum og interkjønn nøytrum.

Spørsmål: Hvorfor står det andre språk både i venstremargen og inne i artikkelen? Hvorfor står det norske ord under andre språk i venstremargen?

Svar: Det ene er oversettinger og det andre interwiki. Dette kan være litt uvant til å begynne med. Det er beskrevet til sist i Wiktionary:Stilmanual. Når du skal lage interwiki til den portugisiske wiktionaryen for ordet båt så er det ikke det portugisiske ordet som betyr det samme du skal vise til, men den portugisiske siden for det norske ordet båt. Det vil også komme en norsk side for det portugisiske ordet barco som viser til en portugisisk side for det samme ordet. Alle wiktionariene på alle språk tar mål av seg til å dokumentere alle ord på alle språk. Derfor er det mange ord på andre språk her.

Svar: Oversettinger (altså ikke interwiki) lager du enklest med malen mal:overs. Dette er også beskrevet i stilmanualen og i Hjelp:Oversettelser. Ordet båt skulle bli noe slikt som dette:

{{overs|pt|barco}}