En fonetisk transkripsjon er en nøyaktig beskrivelse av et ords uttale. Slike transkripsjoner skrives med IPA-symboler (lydskrift) og settes mellom hakeparenteser. Et eksempel er uttalen av det norske ordet måte
Fonetiske transkripsjoner kan være nyttige når man skal beskrive dialektord. Når man skal beskrive standard uttale av et vanlig ord kan man imidlertid nøye seg med fonemisk transkripsjon. Da tar vi kun med fonemene i språket, og setter transkripsjonen mellom skråstreker. Den fonemiske transkripsjonen av måte blir
Den fonemiske transkripsjonen er altså en forenklet skrivemåte i forhold til den fonetiske, og det forutsettes at leseren vet hvordan de ulike fonemene skal uttales i en gitt posisjon i ordet. For eksempel kan fonemet IPA: /e/ i norsk representere lydene IPA: , IPA: , og IPA: . Disse tre forekommer i forskjellige stillinger i et ord, og kalles allofoner.
En typisk uttale-seksjon i en artikkel kan se ut som det følgende eksemplet, hentet fra ordet måte:
* {{IPA|/'moːte/}}
Det finnes også innleste filer, hvor man kan høre hvordan ordet blir uttalt. Til dette kan malen {{audio}} brukes, hvor første parameter er filens navn og andre hva som skal stå på siden. F.eks. blir {{audio|en-us-exist.ogg|Uttale (US)}} til
.