ber

ber

1. bøyningsform av be (bokmål/riksmål/nynorsk)
2. bøyningsform av bere (nynorsk)
3. bøyningsform av bere (nynorsk)

ber n

1. Et bær (jordbær, bringebær)

Fra norrønt ber, sammenlign norsk bær, gammelengelsk berie, engelsk berry og tysk Beere. Fra urgermansk *basjom med ukjent opphav.

ber

1. presensbøyning i tredjeperson entall av verbet bera (å bære)
2. imperativsbøyning i entall av verbet bera (å bære)

1. tað ber ikki til - "det bærer ikke til" (det er umulig)

ber f

1. en båre, bæreinnretning brukt til transport av syke, sårede og døde
2. en grav

Fra vestgermansk *bero, fra rot *ber-. Har gitt til opphav til engelsk bier. Jevnfør gammelhøytysk bara, tysk Bahr og norsk båre. Stavingen av ordet ble fra 1600-tallet påvirket av fransk bière ("øl, båre") som kommer fra samme germanske rot. Beslektet med gammelengelsk beran, "å bære" (som har utviklet seg til engelsk bear).

ber

mf

1. bar, naken

   ber er hver að baki, nema sér bróður eigi = "naken er ens rygg, unntatt (til) seg en bror har" #::den som ikke har en følgesvenn i kamp, er ubeskyttet

Fra norrønt berr, sammenlign norsk bar, gammelengelsk bær, engelsk bare og tysk Bar. Fra urgermansk *bazaz, med opphav i indoeuropeisk *bhosos (sammenlign armensk bok og litauisk basas).

ber

1. presens av verbet be

beder, av den arkaiske infinitivsformen bedja

ber

1. bøyningsform av bermoq

ber

1. en bjørn