blind

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet blind. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet blind, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier blind i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet blind er her. Definisjonen av ordet blind vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avblind, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Adjektiv

blind (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som helt mangler syn; som ikke kan se
  2. (overført) som mangler innsikt i noe; ukritisk
    Sjefen min er blind for egne feil.
    Partier med blind tro på markedskreftene trenger knapt nok politikk.
    Er blind lydighet fra barna et tegn på god barneoppdagelse?
  3. Uten mål og mening.
    Blind vold skjer per definisjon uprovosert.

Etymologi

Fra norrønt blindr

Synonymer

Faste uttrykk

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
blind blind blindt blinde blinde (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
blind blindere blindest (bokmål/riksmål)
blind blindare blindast (nynorsk)

Gradsbøyning er ikke aktuelt i betydning 1.

Oversettelser

Adverb

blind (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kritkkløst
    Det er lett å stirre seg blind på løsninger.
    Det er ikke riktig å stirre blindt på hva andre har gjort før deg.
  2. uten resultat
    Søket endte blindt.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.


Dansk

Adjektiv

blind

  1. blind

Engelsk

Adjektiv

blind (komparativ blinder, superlativ blindest)

  1. blind

Substantiv

blind (flertall: blinds)

  1. gardin, rullegardin

Nederlandsk

Adjektiv

blind, blinde (komparaitv blinder, blindere; superlativ blindst, blindste)

  1. blind

Svensk

Adjektiv

blind

  1. blind

Tysk

Adjektiv

blind (komparativ blinder, superlativ am blindesten)

  1. blind