eigefall
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet eigefall. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet eigefall, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier eigefall i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet eigefall er her. Definisjonen av ordet eigefall vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen aveigefall, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
eigefall n (nynorsk)
- (grammatikk) fall (kasus) som nyttas til å visa eit eigedomstilhøve. Eigentleg eigefall er ikkje lenger i bruk i norsk, utan i gamle fryste uttrykk. I andre mål, til dømes tysk og islandsk vert namneord og pronomen bøygde i eigefall når dei står som eigar av ein annan setningsdel, eller etter sume preposisjonar.
- til fjells er eit gammalt eigefall.
- während styrer eigefall i tysk.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eit eigefall | eigefallet | eigefall | eigefalla | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Omsetjingar
eigefall
|
|
Synonymer
Etymologi
Sett saman av eige + fall (tilfelle, situasjon).
Relaterte termer
nemnefall, underfall, sidefall