vinter
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet vinter. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet vinter, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier vinter i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet vinter er her. Definisjonen av ordet vinter vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avvinter, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Substantiv
vinter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en av de fire årstidene, mellom høst og vår i land med fire årstider, regnes i Norge fra 21. desember til 21. mars
- Men to vintrer gikk, og ved den tredje var treet så stort at haren måtte gå utenom det. – «Grantreet», H.C. Andersen
- Men to vintrer gikk, og ved den tredje var treet så stort at haren måtte gå utenom det.
Etymologi
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein vinter | vinteren | vintrar | vintrane | (nynorsk) |
| vinter | vinteren | vintere | vinterne | (bokmål/riksmål) |
| vinter | vinteren | vintre | vintrene | (bokmål/riksmål) |
| vinter | vinteren | vintrer | vintrene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk
Avledede termer
Synonymer
Oversettelser
den kaldeste årstiden
Dansk
Substantiv
vinter c
Svensk
Substantiv
vinter c