Konjugation för blubbern Hjälpverb: haben | ||||
---|---|---|---|---|
Infinitiv | blubbern | |||
Presensparticip | blubbernd | |||
Perfektparticip | geblubbert | |||
Indikativ | 1:a pers. | 2:a pers. | 3:e pers. | |
Presens | Singular | ich blubber, blubbre, blubbere | du blubberst | er, sie, es blubbert |
Plural | wir blubbern | ihr blubbert | sie blubbern | |
Preteritum | Singular | ich blubberte | du blubbertest | er, sie, es blubberte |
Plural | wir blubberten | ihr blubbertet | sie blubberten | |
Imperativ | ||||
Singular | - | blubbre !, blubber!, blubbere ! | - | |
Plural | - | blubbert ! | blubbern Sie ! | |
Konjunktiv I | ||||
Presens | Singular | ich blubbere | du blubberest | er, sie, es blubbere |
Plural | wir blubbern | ihr blubberet | sie blubbern | |
Konjunktiv II | ||||
Preteritum | Singular | ich blubberte | du blubbertest | er, sie, es blubberte |
Plural | wir blubberten | ihr blubbertet | sie blubberten |
blubbern