From å (“on”) + trå (“desire”), from Old Norse þrá.
åtrå c or f (uncountable)
nominative | genitive | ||
---|---|---|---|
singular | indefinite | åtrå | åtrås |
definite | åtrån | åtråns | |
plural | indefinite | — | — |
definite | — | — |
åtrå (present åtrår, preterite åtrådde, supine åtrått, imperative åtrå)
Active | Passive | |||
---|---|---|---|---|
Infinitive | åtrå | åtrås | ||
Supine | åtrått | åtråtts | ||
Imperative | åtrå | — | ||
Imper. plural1 | åtrån | — | ||
Present | Past | Present | Past | |
Indicative | åtrår | åtrådde | åtrås | åtråddes |
Ind. plural1 | åtrå | åtrådde | åtrås | åtråddes |
Subjunctive2 | åtrå | åtrådde | åtrås | åtråddes |
Participles | ||||
Present participle | åtrående | |||
Past participle | åtrådd | |||
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs. |