мета́ (metá, “to sweep”) + -ач (-ač).
мета́ч • (metáč) m (feminine мета́чка)
singular | plural | |
---|---|---|
indefinite | мета́ч metáč |
мета́чи metáči |
definite (subject form) |
мета́чът metáčǎt |
мета́чите metáčite |
definite (object form) |
мета́ча metáča | |
vocative form | мета́чо metáčo |
мета́чи metáči |
From мете (mete, “to sweep”) + -ач (-ač).
метач • (metač) m
singular | plural | |
---|---|---|
indefinite | метач (metač) | метачи (metači) |
definite unspecified | метачот (metačot) | метачите (metačite) |
definite proximal | метачов (metačov) | метачиве (metačive) |
definite distal | метачон (metačon) | метачине (metačine) |
vocative | метачу (metaču) | метачи (metači) |
count form | — | метача (metača) |