перерыва́ть • (pereryvátʹ) impf
imperfective aspect | ||
---|---|---|
infinitive | перерыва́ть pereryvátʹ | |
participles | present tense | past tense |
active | перерыва́ющий pereryvájuščij |
перерыва́вший pereryvávšij |
passive | перерыва́емый pereryvájemyj |
— |
adverbial | перерыва́я pereryvája |
перерыва́в pereryváv, перерыва́вши pereryvávši |
present tense | future tense | |
1st singular (я) | перерыва́ю pereryváju |
бу́ду перерыва́ть búdu pereryvátʹ |
2nd singular (ты) | перерыва́ешь pereryváješʹ |
бу́дешь перерыва́ть búdešʹ pereryvátʹ |
3rd singular (он/она́/оно́) | перерыва́ет pereryvájet |
бу́дет перерыва́ть búdet pereryvátʹ |
1st plural (мы) | перерыва́ем pereryvájem |
бу́дем перерыва́ть búdem pereryvátʹ |
2nd plural (вы) | перерыва́ете pereryvájete |
бу́дете перерыва́ть búdete pereryvátʹ |
3rd plural (они́) | перерыва́ют pereryvájut |
бу́дут перерыва́ть búdut pereryvátʹ |
imperative | singular | plural |
перерыва́й pereryváj |
перерыва́йте pereryvájte | |
past tense | singular | plural (мы/вы/они́) |
masculine (я/ты/он) | перерыва́л pereryvál |
перерыва́ли pereryváli |
feminine (я/ты/она́) | перерыва́ла pereryvála | |
neuter (оно́) | перерыва́ло pereryválo |