Compound of av + blåsa. Cognate of Danish afblæse, German abblasen.
avblåsa (present avblåser, preterite avblåste, supine avblåst, imperative avblås)
active | passive | |||
---|---|---|---|---|
infinitive | avblåsa | avblåsas | ||
supine | avblåst | avblåsts | ||
imperative | avblås | — | ||
imper. plural1 | avblåsen | — | ||
present | past | present | past | |
indicative | avblåser | avblåste | avblåses | avblåstes |
ind. plural1 | avblåsa | avblåste | avblåsas | avblåstes |
subjunctive2 | avblåse | avblåste | avblåses | avblåstes |
present participle | avblåsande | |||
past participle | avblåst |
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs.