Esperanto er et kunstig språk, noe som har resultert i at språket har en grammatikk som er fullstendig regelrett (ingen unntak), og en rettskriving som gjengir ord, akkurat slik de uttales. En bokstav har bare én uttale, og en lyd kan bare gjengis med én enkelt bokstav. Også trykk er regelrett i esperanto: Trykket faller alltid på nest-siste stavelse i et ord.
Det grunnleggende esperanto-alfabetet er som følger:
a, b, c, ĉ, d, e, f, g, ĝ, h, ĥ, i, j, ĵ, k, l, m, n, o, p, r, s, ŝ, t, u, ŭ, v, z.
Legg merke til at esperanto har seks egne bokstaver: ĉ, ĝ, ĥ, ĵ, ŝ og ŭ. Disse alfabetiseres alle rett etter den bokstaven de er basert på. Legg også merke til at bokstavene q, w, x, og y ikke brukes på esperanto.
De fleste bokstavene i esperanto uttales akkurat som på norsk, med et par unntak.
Bokstav | IPA | Merk | Esperanto examples | Audio |
---|---|---|---|---|
B, b | bela | |||
C, c | uttales aldri , eller | celo | ||
Ĉ, ĉ | ĉielo | |||
D, d | diri | |||
F, f | facila | |||
G, g | gaja | |||
Ĝ, ĝ | som engelsk g i «general» | ĝusta | ||
H, h | honoro | |||
Ĥ, ĥ | som ch i «Bach», brukes ofte for χ i greske lånord | ĥoro | ||
J, j | akkurat som på norsk, brukes òg for å lage diftonger | juna | ||
Ĵ, ĵ | som fransk j i journal | ĵaŭdo | ||
K, k | kara | |||
L, l | longa | |||
M, m | maso | |||
N, n | naŭ | |||
P, p | pilko | |||
R, r | , | skal helst uttales som rulle-r. | ravino | |
S, s | sablo | |||
Ŝ, ŝ | som norsk sj | ŝafo | ||
T, t | tablo | |||
Ŭ, ŭ | ansees for å være en konsonant, ettersom den kun brukes for å danne diftonger | ŭato | ||
V, v | varma | |||
Z, z | stemt s, som engelsk z | zinko |
Vokalene i esperanto uttales akkurat som på norsk, men merk at man på esperanto ikke gjør forskjell på korte og lange vokallyder.
Bokstav | IPA | Esperanto examples | Audio |
---|---|---|---|
A, a | , | arbaro | |
E, e | , | aĉeti | |
I, i | oficiro | ||
O, o | , | colo | |
U, u | urbo |
Diftonger danes ved at j (som på danske eller svensk) eller ŭ legges til etter en vokal. Diftonger er en viktig del av esperanto, ettersom alle adjektiv slutter på -a, alle substantiv på -o og mange pronomen på -u; flertallsformene for alle disse dannes ved å legge til endelsen -j, slik at man får -aj, -oj og -uj.
Diftong | IPA | Esperanto examples |
---|---|---|
aj | , | kaj |
aŭ | , | aŭ |
ej | , | plej |
eŭ | , | Eŭropo |
oj | , | lingvoj |
uj | ĉiuj |
Vi kan nå lese de følgende ordene, og legger merke til at de alle uttales helt regelrett, i forhold til de reglene som er forklart ovenfor: