a

Se også: A, a, á, à, Ä, ä, Å, å, a-, a+, og -a

a (majuskel: A)

1. Bokstav i det latinske alfabetet.
2. (musikk) note, tone; sjette tonen i C-dur-skalaen

(symbol)

1. (fysikk) Symbol for akselerasjon

   Kula hadde en akselerasjon på ${\displaystyle -0,5m/s^{2}}$, ${\displaystyle a=-0,5m/s^{2}}$.

Fra engelsk acceleration («akselerasjon»)

• s, v

(symbol)

1. (matematikk) I forbindelse med følger og rekker, angivningen av et ledd, ofte nummerert eller angitt ved n (${\displaystyle a_{n}}$).

   En følge som angir oddetallene vil ha de tre første leddene ${\displaystyle a_{1}=1,a_{2}=3}$ og ${\displaystyle a_{3}=5}$.

Wikipedia på bokmål: a og Wikipedia på nynorsk: a – leksikonoppføringer

a m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. språklyden
2. bokstaven, grafemet

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

a

1. dialektform for hun / ho
2. foran personnavn, fremhever at vi snakker om en kvinnelig person
   • Og så rakte han Ola fram hånden med ny hvit vott som a' Kari hadde strikket til jul. 
     – Den grønne votten, Alf Prøysen, 1964

• 'a (unormert)

• n / 'n

a

1. en, ei eller et, brukes foran substantiv - eller tilhørende adjektiv - hvis uttale begynner med konsonantlyd

   That is a house.

   What a big orange!

1. an

IPA: /a/

SAMPA: /a/

• ah
• as
• as → se avoir
• ha!
• à

a

1. bøyningsform av avoir

a

1. til

a f (flertall a's; diminutiv a'tje; diminutiv flertall a'tjes)

1. a (bokstav, tone)

IPA: /a/

• A

a

1. til

   Voy a la playa.

   Jeg går til stranda

a

1. (bestemt form) -en, -a, -et

Brukes foran ord som begynner med en konsonant.

• az