adressere (bokmål/riksmål/nynorsk)
Fra latin directus, perfektum partisipp av dirigere («rette (til)»), via gammelfransk drecier og fransk adresser, à + dresser
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å adressere, adressera | adresserer | adresserte | har adressert | adresser, adressere, adressera | adresserande | adresserast | (nynorsk) |
å adressere | adresserer | adresserte | har adressert | adresser | adresserende | adresseres | (bokmål/riksmål) |
|
adressere (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å adressere, adressera | adresserer | adresserte | har adressert | adresser, adressere, adressera | adresserande | adresserast | (nynorsk) |
å adressere | adresserer | adresserte | har adressert | adresser | adresserende | adresseres | (bokmål/riksmål) |
adressere
Fra latin directus, perfektum partisipp av dirigere («rette (til)»), via gammelfransk drecier og fransk adresser, à + dresser