duge
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet duge. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet duge, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier duge i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet duge er her. Definisjonen av ordet duge vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avduge, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Verb
duge (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være egnet eller god til noe
- være godt nok
Etymologi
Fra norrønt duga. Kognat med tysk taugen. Fra middelhøytysk tougen, tugen, tügen, fra gammelhøytysk tugan; fra urgermansk duganą, fra urindoeuropeisk dʰewgʰ-.
Uttale
Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å duge | duger | dugde | har dugd | dug | dugende | duges | (bokmål/riksmål) |
| å duge | duger | dugde | har dugd | dug, duge | dugande | (nynorsk) | |
| har dugt | (nynorsk) | ||||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
være god til noe
være godt nok
Referanser
- «duge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «duge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).