erg
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet erg. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet erg, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier erg i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet erg er her. Definisjonen av ordet erg vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen averg, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
- Se også: Erg
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: erg – leksikonoppføring |
Norsk
Substantiv
erg m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
- Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein erg | ergen | ergar | ergane | (nynorsk) |
| en erg | ergen | erger | ergene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
Fransk
Substantiv
erg m (flertall ergs)
- Ørkenregion
Etymologi
Uttale
- IPA: /ɛʁɡ/
Substantiv
erg m (flertall ergs)
Etymologi
- Fra gammelgresk ἔργον (ergos, «arbeid»).
Uttale
- IPA: /ɛʁɡ/
Nederlandsk
Adjektiv
erg, erge (komparaitv erger, ergere; superlativ ergst, ergste)
Adverb
erg
Substantiv
erg n
- anelse, at man vet om noe