flamme m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
| Bøyning (regelrett hankjønn (bokmål/nynorsk/rikmål) eller hunkjønn (nynorsk)) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| flamme | flammen | flammer | flammene | (bokmål/riksmål) |
| ein flamme | flammen | flammar | flammane | (nynorsk) |
| ei flamme | flamma | flammer | flammene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
flamme (bokmål/riksmål/nynorsk)
| Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å flamme, flamma | flammar | flamma | har flamma | flam, flamme, flamma | flammande | flammast | (nynorsk)
|
| å flamme | flammer | flamma | har flamma | flam | flammende | flammes | (bokmål)
|
| å flamme | flammer | flammet | har flammet | flam | flammende | flammes | (bokmål/riksmål) |
flamme f (flertall flammes)