fullmakt
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet fullmakt. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet fullmakt, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier fullmakt i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet fullmakt er her. Definisjonen av ordet fullmakt vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avfullmakt, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: fullmakt – leksikonoppføring |
Norsk
Substantiv
fullmakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- at en person, en fullmektig, har myndighet til å opptre og handle på en annen persons, en fullmaktgivers, vegne, eller i dennes sted
Etymologi
Uttale
(Nord-Trøndelag) IPA: / (Tonem 2)
Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fullmakt | fullmakta | fullmakter | fullmaktene | (bokmål/nynorsk) |
| en fullmakt | fullmakten | fullmakter | fullmaktene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
myndighet til å opptre på andres vegne
Referanser
- «fullmakt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fullmakt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).