høy

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet høy. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet høy, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier høy i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet høy er her. Definisjonen av ordet høy vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avhøy, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Adjektiv

høy (bokmål/riksmål)

  1. langt fra jordens overflate
    Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
  2. stor av vekst
    Han var høyest i klassen.
  3. med mye volum
    Naboen min spiller ofte høy musikk.
  4. (musikk) høyt på en toneskala

Andre former

  • høg (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer

(langt jordens overflate) langt, hevet
(stor av vekst) lang, høyvokst, stor
(høyt på toneskala) lys

Antonym

  • lav (bokmål/riksmål)

(med lite volum) dempet
(lavt på toneskala) mørk, dyp

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
høy høy høyt høye høye (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
høy høyere høyest (bokmål/riksmål)


Oversettelser

Substantiv

Commons Wikipedia på bokmål: høy og Wikipedia på nynorsk: høy – leksikonoppføringer

høy n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tørket gress og andre engvekster, brukes til dyrefor

Uttale

Etymologi

av norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form , av gammeldansk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
høy høyet høy høyene (bokmål/riksmål)
høy høyet høy høya (bokmål)
eit høy høyet høy høya (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Referanser