hei

hei (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. brukes som tilrop eller hilsen, ofte når personer møtes

   hei, hvordan går det?, hei der!

2. brukes som uttrykk for fart, lystighet, overraskelse

   hei, hvor det går!, hei og hå!

• hei og hopp
• hei fallera

• hallo, heisann

Her er kildene motstridene, ordet skal visstnok enten være fra nedertysk/lavtysk, eller være tatt fra norrønt hei, som fungerte som interjeksjon på omtrent samme måte som i dag.

hei m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. ujevn vidde som er begrodd med lyng og/eller gress
   • Det klinger over heien
     En munter melodi
     Som fuglene i heien
     Så muntert stemmer i. 
     – «Bjelleklang», James Lord Pierpont / Juul Hansen

   heiene på Sørlandet

Av norrønt substantiv heiðr, med samme betydning. Har også gitt opphav til synonymet hede

mo, hede

hede, hei (nynorsk adjektiv)

hei n (nynorsk)

1. klar luft, skyfri himmel

   sola skin i heiet

2. opphold i været

   det vart eit lite hei

klarhet, skyfri himmel

uklarhet, overskyet himmel

Av det norrøne substantivet heið, med samme betydning

• hei (adjektiv), heie (klarne opp)

hei (nynorsk)

1. lett og klar luft

   sjå på den heie lufta!

hei - ein/ei hei - eit heitt - fleire heie

klar, skyfri

uklar, overskyet

Av det norrøne adjektivet heiðr, med samme betydning

hei (substantiv), heie (klarne opp)

hei (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av heie

hei

• Første person entall indikativ presens av verbet haver.