hindre (bokmål/riksmål/nynorsk)
Fra norrønt hindra, fra urgermansk *hindrōną («holde tilbake»)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å hindre, hindra | hindrar | hindra | har hindra | hindr, hindre, hindra | hindrande | hindrast | (nynorsk)
|
å hindre | hindrer | hindra | har hindra | hindr, hindre | hindrende | hindres | (bokmål)
|
å hindre | hindrer | hindret | har hindret | hindr, hindre | hindrende | hindres | (bokmål/riksmål) |
hindre (bokmål/riksmål)
hindre