janitsjar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Fra tysk Janitschar, som igjen kommer fra tyrkisk yeniçeri
Ref: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein janitsjar | janitsjaren | janitsjarar | janitsjarane | (nynorsk) |
en janitsjar | janitsjaren | janitsjarer | janitsjarene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Wikipedia på bokmål: janitsjar og Wikipedia på nynorsk: janitsjar – leksikonoppføringer |