kjemme (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett eller uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å kjemme | kjemmer | kjemma | har kjemma | kjem | kjemmende | kjemmes | (bokmål)
|
å kjemme | kjemmer | kjemmet | har kjemmet | kjem | kjemmende | kjemmes | (bokmål/riksmål)
|
å kjemme | kjemmer | kjemte | har kjemt | kjem | kjemmande | kjemmes | (bokmål/riksmål) |
å kjemme | kjemmer | kjemde | har kjemt | kjem, kjemme | kjemmande | kjemmast | (nynorsk) |