Av latin co («sammen») og labore («arbeide»).
kollaborere (bokmål/riksmål/nynorsk)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kollaborere, kollaborera | kollaborerer | kollaborerte | har kollaborert | kollaborer, kollaborere, kollaborera | kollaborerande | kollaborerast | (nynorsk) |
å kollaborere | kollaborerer | kollaborerte | har kollaborert | kollaborer | kollaborerende | kollaboreres | (bokmål/riksmål) |