snakkesalig
Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet snakkesalig. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet snakkesalig, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier snakkesalig i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet snakkesalig er her. Definisjonen av ordet snakkesalig vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avsnakkesalig, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.
Norsk
Adjektiv
snakkesalig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som gjerne snakker mye, er villig til eller glad i å prate
- Lin var middels høy, med høy panne og et rundt, livlig ansikt, og det ble snart tydelig at han var snakkesalig og omgjengelig. – Ultimatum, Matthew Glass
- Lin var middels høy, med høy panne og et rundt, livlig ansikt, og det ble snart tydelig at han var snakkesalig og omgjengelig.
Uttale
Grammatikk
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| snakkesalig | snakkesalig | snakkesalig | snakkesalige | snakkesalige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| snakkesalig | meir snakkesalig | mest snakkesalig | (nynorsk) |
| snakkesalig | mer snakkesalig | mest snakkesalig | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
Oversettelser
som gjerne snakker mye
Dansk
Adjektiv
snakkesalig