sprøyte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
(Nord-Trøndelag)
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei sprøyte | sprøyta | sprøyter | sprøytene | (bokmål/nynorsk) |
sprøyte | sprøyten | sprøyter | sprøytene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
sprøyte (bokmål/riksmål/nynorsk)
(Nord-Trøndelag) (Infinitiv)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å sprøyte, sprøyta | sprøytar | sprøyta | har sprøyta | sprøyt, sprøyte, sprøyta | sprøytande | sprøytast | (nynorsk)
|
å sprøyte | sprøyter | sprøyta | har sprøyta | sprøyt, sprøyte | sprøytende | sprøytes | (bokmål)
|
å sprøyte | sprøyter | sprøytet | har sprøytet | sprøyt, sprøyte | sprøytende | sprøytes | (bokmål/riksmål) |