standhaftig

standhaftig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som holder fast ved det en mener, som er karaktersterk
   • Tinnsoldaten stod fullstendig opplyst og kjente en forferdelig hete, men om det var av den virkelige ilden eller av kjærlighet, det visste han ikke. Fargene hadde gått av ham, om det hadde skjedd på reisen eller om det var av sorg kunne ingen si. Han så på den lille jomfruen, hun så på ham, og han følte at han smeltet, men ennå stod han standhaftig med geværet i armen. Da gikk det opp en dør, vinden tok tak i danserinnen og hun fløy akkurat som en sylfide rett inn i kakkelovnen til tinnsoldaten, blusset opp i flammene og var borte. Så smeltet tinnsoldaten til en klump, og da tjenestejenta tok asken ut dagen etter, fant hun ham som et lite tinnhjerte. Danserinnen var det derimot ikke mer igjen av enn paljetten, og den var brent kullsort. 
     – Den standhaftige tinnsoldat, 1838, H.C. Andersen

Sammensatt av stand + -haftig, fra tysk Stand + haftig («beheftet», «utstyrt med»)

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

• «standhaftig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «standhaftig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).