suspendere (bokmål/riksmål/nynorsk)
Fra latin suspendere («henge opp», «stanse», «oppheve»)
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å suspendere, suspendera | suspenderer | suspenderte | har suspendert | suspender, suspendere, suspendera | suspenderande | suspenderast | (nynorsk) |
å suspendere | suspenderer | suspenderte | har suspendert | suspender | suspenderende | suspenderes | (bokmål/riksmål) |