tru

Hei, du har kommet så langt på jakt etter betydningen av ordet tru. I DICTIOUS vil du ikke bare kunne kjenne alle betydningene av ordboken for ordet tru, men vi vil også snakke om dets etymologi, dets egenskaper, og du vil vite hvordan du sier tru i entall og i flertall. Alt du trenger å vite om ordet tru er her. Definisjonen av ordet tru vil hjelpe deg å være mer presis og korrekt når du snakker eller skriver tekstene dine. Å kjenne definisjonen avtru, så vel som definisjonen av andre ord, beriker vokabularet og gir oss flere og bedre språklige ressurser.

Norsk

Adjektiv

tru (bokmål/nynorsk)

  1. trufast, påliteleg
    Han er ein tru tenar
  2. I tråd med, etter, ein nøyaktig kopi
    Den er tru mot originalen.

Etymologi

Fra norrønt trúr. Beslektet med tru (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tru (adjektiv).

Andre former

  • tro (bokmål/riksmål)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
tru tru tru tru tru (bokmål/nynorsk)
tru tru tru true true (bokmål)
tru tru trutt true true (nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
tru meir tru mest tru (nynorsk)
tru mer tru mest tru (bokmål/riksmål)

Oversettelser

Antonymer

Substantiv

tru (f) (bokmål/nynorsk)

  1. Livssyn eller religiøs overtyding
  2. Forestilling, slik en trur det er
    I trua på at det kunne skje ei forvandling, gikk jeg med på å ta kontakt igjen.

Etymologi

Fra norrønt trú. I slekt med trygg og trøst, samt med tru (verb) og tru (adjektiv).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) tru trua Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) tru truen Telles ikke (bokmål/riksmål)
en tru truen truer truene (bokmål)
ei tru trua truer truene (bokmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Antonymer


Verb

tru (bokmål/nynorsk)

  1. Være sikker på noe uten å ha prov for det
    Å være kristen innebærer å tru på og ta imot Jesus som frelseren sin.
  2. Regne med noe, anta
    Jeg trur han er muslim.

Etymologi

Fra norrønt trúa. I slekt med tru (substantiv, som oppfatning eller som det å tro) og tru (adjektiv).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å tru trur trudde har trudd tru truende trus (bokmål/riksmål)
å tru trur trudde har trutt tru truande truast (nynorsk)
har trudd (nynorsk)


Oversettelser

Verb 2

tru (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av true